Hvil i fred, lille Bino..

Bino døde 6/11 2008. 

Vi vet ikke sikkert hva han døde av, men mest sannsynlig var det en hjerneskade.  Han har tidligere, for tre dager siden, vært utrolig slapp og likegyldig. Vi tok ham ut av buret og satte ham på gulvet for å se om han var interressert i å spise eller løpe litt rundt. Han ga veldig liten respons på dette, han satt bare og gnagde på en cornflakes-bit, og brydde seg hverken om solsikkefrø eller agurkbiter, noe som han vanligvis elsker. 

Jeg søkte litt på nettet og fant ut at han hadde symptomer på sjokk, noe hamstere kan få av enten fall eller helt uprovosert. Det vi kunne gjøre for å hjelpe ham, var å holde ham varm og gni kroppen hans for å få i gang blodsirkulasjonen igjen.  Dette gjorde Marius i kanskje en halvtime og da kviknet den lille til igjen. Ikke helt på topp enda, men da Bino beit Marius i brystvorta konkluderte vi ,at vi trygt kunne gå å legge oss for natta.

Neste dag ringte vi for sikkerhetsskyld dyrlegen og fikk time idag klokken 11.00. Dyrlegen kikket på både Turbo og Bino og sa at begge virket sunne og friske. Siden Bino hadde kviknet til så fort, skulle vi ikke bekymre oss for noe.

Senere, da Marius og jeg gjorde oss klare til å gå på konsert, fant jeg ham sovende i matskåla si. Jeg syntes han var så søt der han lå, at jeg knipset noen bilder av ham. Da han ikke reagerte på blitsen og jeg så at øynene hans var åpne, tenkte jeg bare "åh nei.. ikke igjen". Vi tok ham ut av buret og pakket ham inn i teppet igjen og begynte å gni. Han lå bare helt rolig og vi kjente at han ble kaldere. Etterhvert vet vi ikke helt hva som skjedde med ham. Det så ut som om han fikk brekninger, men det kan også ha vært kramper. Da disse ga seg, la jeg han i reiret sitt og lot ham få fred. 

Et kvarter senere var han allerede begynt å bli stiv.

Hvil i fred lille Bino. Vi var så glade i deg. Du fant en vei inn i hjertene våre med èn gang, og der kommer du også til å bli.